Skip to main content

De fine Elmekroner
sig imod Himlen tegner
som sorte Silkedoner,
hvor fangne Stjerner blegner.

Men kommer Nattemulmet
og snører Donen sammen,
hver Stjerneglød, som ulmed,
slaar ud i frigjort Flammen,

som var hver en et Hjærte
forgjort af Livets Jammer
— og midt i al sin Smerte
et solfyldt Blomsterkammer.

Rate this poem
No votes yet
Reviews
No reviews yet.