Skip to main content

Lina kommer — Harpestrænge, toner!
Toner Aanders rene Kjærlighed!
Lina kommer — for den Skjønnes Fjed,
O Natur, læg dine Blomsterkroner!
Skjøn som Verdens blødende Forsoner,
Aftensolen purpurrød gaaer ned,
Dog den dvæler end paa Himlens Bred
Og forgylder Maanens Sølvertroner.
O hvor skjønt i slyngte Straalearme
Sol og Maane sig igjennemtrænge
Og i Ligevægt paa Himlen hvile!
Saa skal jeg med Solens rene Varme
Henrykt favne Lina længe, længe,
Og hun skal som Jomfrumaanen smile!

Rate this poem
No votes yet
Reviews
No reviews yet.